TINEs bærekraftige markedsføringstiltak

I mitt forrige innlegg skrev jeg et innlegg i samarbeid med Emilie Gunnerød hvor vi satte TINE opp mot bærekraftsmålene, og skrev om hvilke av bærekraftsmålene vi mente var mest bransjerelevante for TINE. I dette innlegget har vi samarbeidet om et innlegg hvor vi skal se nærmere på hvilke markedsføringstiltak selskapet har lansert og skrive litt om vår vurdering av disse.

TINE bryter markedsføringsloven

I mai 2019 kom TINE med et markedsføringstiltak hvor de publiserte en reklamevideo på Facebook og hevdet at de var Norges mest bærekraftige selskap i 2019. Ifølge en nyhetsartikkel fra NRK ble dette slått hardt ned på av vegansamfunnet som mener at melkeproduksjon i seg selv på ingen måte er bærekraftig og at særlig kyr produserer enorme mengder av klimagassen metan. Dette endte med at vegansamfunnet fikk medhold fra Forbrukertilynet og TINE måtte se seg nødt til å endre reklamen.

(Bilde fra nrk.no)

TINE ble senere stemplet av vegansamfunnet som “Sustainable Brand Index”, som betyr at forbrukeren får inntrykk av at TINE er best på bærekraft når det nødvendigvis ikke er tilfellet.

Forbrukertilsynet uttalte seg i en nyhetsartikkel at grunnlaget for endringen ligger i at TINEs reklame strider mot markedsføringsloven §7. TINE påpeker at det aldri var deres intensjon å hevde at de er Norges mest bærekraftige selskap, men at forbrukerne selv hadde kåret selskapet til det. TINE gikk likevel med på å rette seg etter Forbrukertilsynets retningslinjer.

TINEs markedsføringstiltak

Til tross for den massive kritikken som endte med at TINE måtte gjøre endringer i markedsføringen sin kan man likevel argumentere for at selskapet er bærekraftig på flere måter. I august 2019 lanserte TINE en kampanje kalt “Tur med Retur”, hvor de oppfordret folk til å bli med på en ryddedugnad 22. september 2019. Kampanjen var et samarbeid mellom Tine, organisasjonen “Hold Norge Rent” med Cecilie Skog som ambassadør, og ble utviklet av byrået “We Are Live”. Se kampanjevideoen her:

Prosjektleder i TINE, Mimmi Granli, uttalte til kampanje.com at TINE blant annet jobber med bærekraft på flere områder og miljøsmart emballasje, og at de med denne kampanjen ønsket å få bukt med det hun kaller “forsøplingsproblemet”. Ved å kombinere den norske tradisjonen med søndagstur og plukking av søppel ønsker selskapet at minst mulig av deres emballasje skal havne ut i naturen. TINE sier selv Christian Bernt i “We Are Live” ønsker at kampanjen skal bli noe mer enn en dugnad, og håper dette kan skape en holdningsendring, ifølge kampanje.com.

Vurdering av tiltak

TINEs kampanje “Tur med Retur” kom i ettertid av reklamefilmen hvor de feilaktig kalte seg “Norges mest bærekraftige selskap 2019”, og dette er nok ikke tilfeldig. Likevel viser TINE med dette tiltaket at de ønsker å være bærekraftig og bidra til å stoppe klimaendringene. Et slikt markedsføringstiltak vil kunne minske skadeomfanget med reklamefilmen, i tillegg til at det vil kunne gjøre at TINE fremstår som et mer troverdig selskap. 

Markedstiltaket kan både skape oppmerksomhet rundt klimaendringene og skape en holdningsendring når det gjelder å kaste søppel ute i naturen. I tillegg vil det også kunne “vinne tilbake” noe av troverdigheten til TINE som et bærekraftig selskap. Det at TINE har valgt Cecilie Skog som ambassadør for kampanjen er nok heller ingen tilfeldighet. Cecilie Skog er kanskje mest kjent for å være en eventyrer og ekspedisjonsfarer, og har vært med på en rekke TV-produksjoner ifølge SNL, som blant annet “Tjukken og Lillemor”, “Drømmeturen” og “Skal vi danse”. Å bruke en kjent profil i en kampanje vil med høy sannsynlighet skape større oppmerksomhet rundt kampanjen, og Cecilie Skog anses for å være en rollemodell for de som interesserer seg for friluftsliv og turgåing. TINE har valgt å fokusere på “Tur med Retur” som en familieaktivitet for å appellere til småbarnsfamilier. Likevel er det verdt å merke seg at kampanjen også kan tolkes som skadebegrensning når den ble lansert kort tid etter den mye kritiserte reklamefilmen.

For å oppsummere kan markedsføringstiltaket skape merverdi for TINE i form av økt oppmerksomhet og troverdighet. Det kan også tenkes at konkurrenters kunder velger TINEs produkter foran konkurrentenes fordi de blir gjort oppmerksomme på selskapets verdier. Men kan TINE kalle seg “Norges mest bærekraftige selskap”? Mest sannsynlig ikke.

/Frida Engan

TINE og FNs bærekraftsmål

I den andre modulen i digital markedsføring står bærekraft i fokus. Vi har i den anledning fått i oppgave av foreleser Cecilie Staude å utvikle en faglig kommunikasjonsplan for en bedrift som har fokus på FNs bærekraftsmål. FNs bærekraftsmål blir definert ifølge FN.no som verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. 

(Bilde fra tine.no)

TINE

I denne oppgaven har Emilie Gunnerød og jeg valgt å sette meieriprodusenten TINE opp mot FNs bærekraftsmål og legge frem de bærekraftsmålene som er mest bransjerelevant for dem.

TINE er en norsk, ledende merkevareleverandør som daglig leverer produkter over hele Norge. Ifølge TINEs egen hjemmeside er deres mål økonomisk og bærekraftig verdiskapning, hvor de bidrar positivt til miljømessige og sosiale omgivelser gjennom bærekraftig melkeproduksjon over hele landet. 

TINE og FNs bærekraftsmål

TINE opplyser selv at de har har fem fokusområder når det kommer til bærekraftsmålene, som er god helse, anstendig arbeid og økonomisk vekst, ansvarlig forbruk og produksjon, stoppe klimaendringer og liv på land. Ut fra disse fokusområdene har de utarbeidet tiltak og aktiviteter som de selv som merkevareleverandør kan bidra mest. Disse tiltakene omhandler blant annet dyrevelferd, bærekraftig bruk av jordens ressurser, fornybart materiale, matsvinn, bærekraftig produksjon av melk, ressurser og miljø, samt ernæring og helse. TINE har med andre ord mange fokusområder og for å gå mest mulig i dybden har vi valgt å fokusere på de vi selv mener er mest bransjerelevant for bedriften.

(Bilde fra fn.no)

Ansvarlig forbruk og produksjon – bærekraftsmål 12

Bærekraftsmål 12 handler ifølge FN om å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Overforbruk er et av problemene i dagens forbruks- og produksjonsmønstre, og ved å produsere mer med mindre mener FN at både produksjon og forbruk vil være mer ansvarlig enn hva det er i dag. TINE ønsker å være bevisst på sitt ansvar når det kommer til ansvarlig produksjon og forbruk og da spesielt matsvinn, men hevder at det største svinnet skjer hjemme hos forbrukerne. De har derfor valgt å endre datomerkingen på melkekartongene fra “best før” til “best før, ofte god etter” for å gjøre forbrukere mer oppmerksomme på å ikke kaste mat og drikke som ikke er dårlig. Når TINE skjærer ost dannes det noe de kaller “ostestøv” som altså er veldig små ostebiter. Disse ble tidligere kastet, men brukes når til blant annet pizzatopping. Dette er noen eksempler på tiltak TINE gjør for å sikre ansvarlig forbruk og produksjon. 

Stoppe klimaendringene – bærekraftsmål 13

Som navnet tilsiere handler bærekraftsmål 13 om å stoppe klimaendringene, men ifølge FN handler det ikke kun om å bekjempe klimaendringene, men også om å handle umiddelbart. De mener at det viktigste når det kommer til å stoppe klimaendringene blant annet er å kutte utslipp og at det må satses mer på nye industrielle systemer og fornybar energi, i tillegg til at man må investere i å verne, tilpasse oss og begrense skadeomfanget.

TINE ønsker som sagt å fokusere på å stoppe klimaendringene, og har satt et mål om å kun benytte seg av energi og drivstoff basert på fornybare råvarer innen 2025 for å redusere sine klimautslipp. De nevner også at å produsere meieriprodukter krever mye energi på grunn av nedkjøling og oppvarming, og at de hele tiden forsøker å utnytte energien til det ytterste. Ved å redusere energiforbruket vil de både se økonomiske og miljømessige gevinster, og skriver at dette er noe de kontinuerlig jobber mot. Et annet tiltak TINE gjør for å begrense klimaendringene er at de sorterer avfall. I 2018 ble 89% av avfallet sortert, og de ønsker å jobbe mot å redusere avfallet fremover ved å både redusere svinn eller å oppgradere avfallet slik at dette kan brukes til nye produkter.

Kilder:

https://www.fn.no/Om-FN/FNs-baerekraftsmaal?fbclid=IwAR2dFA2HVWyMHrhc5gqLjyBJIs2bW_7mZDp96OsLz9m8wlDV_7g3rCsl9H0

https://www.tine.no/om-tine

https://www.tine.no/om-tine/b%c3%a6rekraft

https://www.tine.no/om-tine/b%C3%A6rekraft/fns-b%C3%A6rekraftm%C3%A5l-der-tine-kan-bidra-mest

/Frida Engan

Min digitale profil og faglige blogg

Jeg har tidligere nevnt at denne bloggen er opprettet i forbindelse med fordypningsemnet digital markedsføring. Vi ble utfordret av vår foreleser Arne Krokan til å opprette en faglig blogg, og har i den anledning ukentlig fått temaer vi skal blogge om. Bloggen har vært en del av forelesningsplanen vår og hvert enkelt blogginnlegg har hatt en deadline. Jeg var i utgangspunktet åpen for å opprette blogg, men ble overrasket over hvor lærerikt det faktisk har vært.

Sosiale medier

Det er ingen tvil om at sosiale medier er en stor del av hverdagen til de aller fleste, og her er jeg ikke et unntak. Sosiale medier lar oss kommunisere enklere med hverandre, enten det er en melding på Facebook eller ved bildedeling på Instagram. Personlig bruker jeg Facebook, Messenger, Instagram og Snapchat (for å nevne noen) hver dag for å kommunisere med andre men også for å holde meg oppdatert på hva som skjer.

LinkedIn

En form for sosiale medier jeg har tatt i bruk i løpet av dette semester er LinkedIn. Jeg kan vel ikke si at dette er helt nytt for meg, men jeg har aldri brukt det selv tidligere og det er derfor en plattform jeg ikke var så godt kjent med i utgangspunktet. I dag er jeg daglig innom LinkedIn og ser absolutt hvilken nytteverdi den har for både bedrifter men også knytting av nettverk. Jeg har blant annet lagt ut link til denne på bloggen og det er utrolig gøy å se hvor raskt det når ut til så mange! En annen positiv side ved LinkedIn er selvfølgelig dette med at arbeidsgiver og arbeidstaker kan finne hverandre veldig enkelt. I tillegg til at man kan legge ut sin personlige CV her, vil også det man legger ut gjøre at arbeidsgivere får et litt annet innblikk i hvem du er enn dersom de kun leser CVen din.

/Frida Engan

Refleksjonsnotat

Da jeg valgte digital markedsføring som valgemne trodde jeg at jeg hadde ganske god oversikt over hva vi skulle lære. En måned etterpå sitter jeg her og føler at jeg har åpnet døren til en ny verden av teknologi jeg ikke visste at eksisterte. Vi har med andre ord kommet godt i gang med å fordype oss i digital markedsføring, og har nå blitt bedt om å skrive en tekst hvor vi reflekterer over hva vi har lært så langt av vår foreleser Arne Krokan.

Et av de første temaene vi hadde var kunstig intelligens. Kunstig intelligens er et tema jeg egentlig bare har hørt om tidligere, men etter å ha lært om dette i forelesning innså jeg fort at dette er noe vi alle berøres av hver eneste dag. Denne type teknologi har blitt brukt lenge, men jeg var personlig ikke klar over hvor mye det allerede brukes til, som for eksempel ulike rutineoperasjoner på sykehus. Dette er kanskje det temaet som så langt i semesteret har interessert meg mest fordi jeg ikke har vært klar over hvor integrert kunstig intelligens allerede er i samfunnet. I forelesningen ble det snakket om hvor viktig kunnskap om kunstig intelligens er for at organisasjoner skal kunne overleve i fremtiden – nettopp fordi det er teknologi som erstatter mennesker i enkle arbeidsoppgaver. Kunstig intelligens videreutvikles hele tiden og jeg tror derfor at både kunstig intelligens vil kunne erstatte enkle og mer avanserte arbeidsoppgaver i fremtiden. Kunnskap om dette vil være et konkurransefortrinn for organisasjoner ved at de kan unngå å satse på arbeid som etterhvert vil kunne bli erstattet av teknologi. Enkeltpersoner vil også kunne dra nytte av å ha kunnskap om dette ved at man for eksempel kan unngå å ta en utdannelse som om noen år ikke vil ha noen verdi. Dette er uten tvil en type teknologi som jeg tror vil kunne forandre mye i vår arbeidshverdag, og det vil derfor være spennende å følge med på dette fremover.

Et annet tema vi har lært om er blokkjedeteknologi. Dette er teknologi jeg ikke hadde noe kunnskap om på forhånd og som derfor var litt mer utfordrende enn for eksempel kunstig intelligens, som jeg oppdaget at jeg hadde mer kunnskap om enn jeg trodde. Det jeg derimot hadde hørt om på forhånd er bitcoin og det var derfor interessant å få bedre forståelse av hvordan bitcoin fungerer. Dersom man ser på fordelene ved blokkjedeteknologi kan man anta at dette er en teknologi som kommer til å bli tatt i bruk i økende grad fremover.

Filterbobler er også noe vi har fått lære om så langt dette semesteret. At det finnes teknologi som avgrenser informasjon og opplevelser på internett basert på dine digitale spor er noe jeg syns er spennende å lære om, men dette var også et tema som gjorde at jeg opplevde et slags ubehag eller frykt for den teknologiske utviklingen og hvilken konsekvens den har på samfunnet. Jeg tror derfor at kunnskap om denne teknologien er ekstremt viktig både for organisasjoner, men også for enkeltpersoner.

/Frida Engan

Google Powersearch

Vår foreleser, Arne Krokan, har oppfordret oss til å gjennomføre et kurs i Google Powersearch. Kurset går ut på å forbedre og effektivisere våre Googlesøk. I dette innlegget ønsker jeg å dele noen enkle tips for hvordan man gjør nettopp dette.

Hva er Google Powersearch?

Google Powersearch går som sagt ut på å forbedre og effektivisere våre søk. Kurset er gratis og tar oss gjennom 6 deler hvor man etter hver får utdelt praktiske oppgaver i tillegg til en avsluttende prøve. Etter fullført kurs sitter man igjen med en grunnleggende forståelse av hvordan søkemotoren til Google fungerer i praksis, i tillegg til at man med hjelp av et par enkle grep klarer å finne den informasjonen man faktisk er på utkikk etter.

1. Filtrering av bildesøk

Denne funksjonen lar deg filtrere bildesøk slik at det er større sjangs for at du finner det du er på utkikk etter. Som vist på bilde over kan du filtrere søket “genser” i fargekode slik at du kun får oransje gensere opp.

2. Bildesøk

Google har en funksjon som lar deg søke med et bilde. For eksempel har jeg på bildet over søkt med et bilde av Cameron Diaz, og bildet viser hvordan Google analyserer bildet du søker med og finner relevant informasjon til deg.

3. Ekskluderende søk

Ønsker man for eksempel lage seg en salat, men ikke vil ha en oppskrift med paprika kan man benytte seg av funksjonen ekskluderende søk. Da søker man for eksempel på salat som vist ovenfor men deretter med minustegn foran det du ønsker å ekskludere fra søkeresultatet.

/Frida Engan

Business Model Canvas

Business Model Canvas (BMC) er et verktøy utviklet av Alexander Osterwalder. Dette verktøyet fungerer som et rammeverk bestående av ni byggeklosser, som går gjennom de mest fundamentale elementene i en forretning eller en forretningsidé.

Video fra Strategyzer

Byggeklossene tar for seg følgende:

  • Kundesegmenter – De man skal skape en verdi for. Hvem ønsker du å selge din tjeneste/produkt til?
  • Verdiløfte – Det du selger må ha en verdi for kundene. Dette kan være alt fra et feilfritt produkt til god kundeservice
  • Kanaler – Gjennom hvilken kanal skal man nå kundene sine?
  • Kunderelasjoner – Hvordan man ønsker å forholde seg til kundene sine på eller hvordan man ønsker å kommunisere med kundene. Dette punktet gjelder spesielt hvordan man håndterer kunderelasjoner når et problem oppstår.
  • Inntektsstrøm – Hvordan man skal generere penger
  • Ressurser – Hvilke ressurser/konkurransefortrinn en bedrift har og hvilke ressurser man trenger.
  • Kjerneaktiviter – De viktigste og mest fundamentale aktivitetene i bedriften. Disse må samsvare med bedriftens målsettinger.
  • Partnere – Hvilket nettverk har og trenger man? Dette gjelder for eksempel leverandører og samarbeidspartnere. De personene eller samarbeidene man trenger for å levere den standarden kundene forventer.
  • Kostnader – Kostnader knyttet til å drive selve bedriften

Forretningsmodell Apple

Kilder: https://www.innovasjonnorge.no/no/verktoy/verktoy-for-oppstart-av-bedrift/hvordan-lage-forretningsmodell/, https://medium.com/seed-digital/how-to-business-model-canvas-explained-ad3676b6fe4a, https://www.youtube.com/watch?v=QoAOzMTLP5s&feature=emb_title

/Frida Engan

Bitcoin og blokkjedeteknologi

Har du hørt om bitcoin, men skjønner ikke helt nøyaktig hva det er eller hvordan det fungerer? Det er du mest sannsynlig ikke alene om. Bitcoin betegner ifølge SNL både et digitalt betalingsnettverk og verdienheten i dette nettverket. De forklarer videre at man kan benytte bitcoin som betalingsmåte på blant annet restauranter og butikker, i tillegg til å investere i bitcoin. I motsetninger til de fleste andre betalingsmåter behøver man ikke gå gjennom en betalingsformidler når man overfører bitcoins elektronisk.

For at transaksjoner av bitcoin skal være så sikkert som mulig, har de tatt i bruk noe som kalles for blockchains, eller på norsk “blokkjeder”, og det er dette jeg skal forklare mer om i resten av dette innlegget.

Blokkjeder som sikkerhetsnett

Blokkjeder fungerer slik at de sorterer digitale transaksjoner i tid, hvor hver blokk inneholder mange transaksjoner og blokkene er i en kjede med hverandre. Blokkene henger sammen ved at de nye har en referanse til den forrige blokken, og det er også på denne måten de blir sortert i tid.

For å sikre blokkjedene for svindel brukes en algoritme kalt “proof of work”, som sjekker at transaksjonene i de tidligere blokkene stemmer, slik at det er mulig å legge til flere blokker. Dette er såpass komplekse regnestykker at det krever både enorm datakapasitet og ekstrautstyr for at datamaskiner skal kunne gå gjennom regnestykket. Grunnen til at denne algoritmen blir brukt er fordi den nærmest gjør det umulig å hacke blokkjedene.

Fordeler og ulemper med blokkjeder

Det finnes mange åpenbare fordeler med blokkjedeteknologi. Først og fremst øker det effektivitet ved at man som sagt ikke må gå gjennom en tredjeparts betalingsformidler som for eksempel en bank. I tillegg gjør denne type teknologi at mange avgifter forsvinner, blant annet ved kjøp av bil og hus. Avgifter som omregistreringsavgiften ved kjøp og salg av bil vil forsvinne ved at omregistreringen skjer automatisk med hjelp av teknologien. Det vil med andre ord kunne spare forbrukerne for unødvendige kostnader. En annen fordel med blokkjeder er at det er bygget opp såpass god sikkerhet at det nærmest er umulig å bli utsatt for svindel.

Men blokkjeder har også sine ulemper. Selv om transaksjonene som ligger i blokkene er åpen for alle, er selve innholdet kryptert. Når man åpner for anonymitet, åpner man også muligheter for at blokkjeden kan brukes til ulovlig virksomhet ved blant annet hvitvasking av penger, finaninsering av kriminell virksomhet og skatteunndragelse. Per dags dato er ikke blokkjedeteknologi svært utbredt i Norge, men personlig tror jeg på bakgrunn av fordelene at det vil kunne bli svært aktuelt i nær fremtid her også.

Kilder: https://snl.no/Bitcoin, https://cointelegraph.com/explained/proof-of-work-explained, https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

Ekkokamre og filterbobler

Dersom to personer googler nøyaktig det samme tror de fleste at de vil få opp de samme resultatene. I mange tilfeller stemmer det, men sannheten er at dette reguleres av algoritmer som plukker opp dine digitale spor.

En filterboble er ifølge SNL en individuelt tilpasset avgrensning av informasjon og opplevelser på nettet. Denne avgrensningen er basert på dine digitale spor, som kan være alt fra hvilke nettsteder du søker oftest til hvilken politisk tilhørighet du har. Begrepet filterboble ble først tatt i bruk av internettaktivist og forfatter Eli Pariser, som ønsket å belyse den negative siden ved denne type avgrensning. Pariser forklarer selv filterboblen i sin “tedtalk” som “ditt eget personlige og unike univers av informasjon”, og understreker at du selv ikke kan kontrollere hva filterboblen inneholder eller hva som blir filtrert ut av den. Han mener avgrensningen kan gjøre at forbrukere går glipp av informasjon som vil kunne utvide eller utfordre deres syn på verden.

Begrepet ekkokammer er ifølge NDLA når ideer, informasjon eller oppfatninger blir forsterket gjennom repetert kommunikasjon innenfor en avgrenset gruppe. Oxford Dictionary beskriver et ekkokammer som et miljø hvor du kun møter oppfatninger og informasjon som er lik dine egne. Dersom du leser i et forum hvor mange av meningene er like eller at en side av en sak blir belyst sterkere og mer positivt, kan det hende du befinner deg i et ekkokammer. Din egen feed på Facebook er et godt eksempel på et ekkokammer nettopp fordi den er tilpasset deg ut fra dine digitale spor. Klikker du ofte inn på linker til for eksempel en nettbutikk for dameklær er sjansen stor for at relaterte innlegg og reklame dukker opp like etterpå, og det er slik ekkokamre fungerer.

Så hvordan kommer man seg unna filterboblene?

For ja, det er faktisk mulig å unngå at man havner i en filterboble, så fremst man faktisk vet hva det er. Med andre ord er det aller viktigste at man vet at filterbobler eksisterer. For å unngå filterbobler kan du ifølge nettsiden choosetoencrypt selv gjøre følgende:

  • Aktivere blokkering av reklame, også kjent som “adblock”
  • Lese flere og ulike aviser og nettsider som skriver med et vidt perspektiv
  • Ikke godta cookies, og eventuelt blokkere cookies du allerede har godtatt
  • Bruke inkognito-modus, også kjent som privat nettlesing-modus

Effekten av ekkokamre og filterbobler

Kinesiske myndigheters strenge internettsensur er kanskje et av de mest kjente eksemplene når det gjelder dette temaet. I Kina får man ikke tilgang til flere sosiale medier, som for eksempel Facebook, Twitter og YouTube. Mange stiller seg kritiske til denne avgrensningen, men det er likevel få som snakker om bruken av filterbobler og ekkokamre.

Personlig mener jeg filterbobler og ekkokamre kan stå i veien for samfunnsutviklingen ved at man kun blir eksponert for ting som bekrefter det man allerede vet eller tror. Eksempelvis mener jeg det vil være sunt for alle å bli eksponert for andres politiske ståsted og meninger rundt tema som næringsliv, miljø, og utdanning. Dersom man kun får artikler og nyhetsoppdateringer som er partisk når det kommer til politikk, kan det diskuteres i hvor stor grad det blant annet påvirker valgresultater. Det er uansett ingen tvil om at det påvirker politikken til en viss grad.

/Frida Engan

Kilder:

Vipps som plattformtjeneste

En plattform er kort fortalt en tredjepart som utveksler tjenester mellom to eller flere uavhengige parter. Et eksempel på en plattformtjeneste er Vipps, som er en mobil betalingsløsning hvor overføringene skjer umiddelbart. Vipps ble lansert i 2015, og fikk 2,5 millioner brukere på to år, ifølge SNL. Siden 2015 har Vipps utviklet flere tjenester i appen som for eksempel faste betalinger, sende og betale regninger og betaling på nettsider med Vipps.

Denne plattformtjenesten er ment for alle som har smarttelefoner og bruker penger, som betyr de aller fleste av oss. Dette vil si at målgruppen til Vipps er ganske bred, og blir i dag brukt av 3 millioner nordmenn.

Transaksjonskostnader – hva gjør Vipps for å redusere disse?

I en kjøpssituasjon stiller ofte forbrukerne seg spørsmål om hvilke alternativer som finnes, hvilke spesifikasjoner ulike produkter har og hva de koster. Når de har kjøpt produktet stiller de seg gjerne spørsmål om de har fått det de har bestilt og om de er fornøyde, og eventuelt hvordan de kan få tilbake pengene dersom de ikke er fornøyde. Alle disse spørsmålene kan kobles til transaksjonskostnader, som er tid og ressurser du bruker på å benytte deg av et marked eller kjøpe noe. Disse kostnadene kan deles inn i flere underkategorier.

Søkekost handler om hvilke alternativer man har. Det finnes flere alternativer til Vipps, blant annet MobilePay og mCash, men Vipps er uten tvil markedsleder og har nærmest monopol når det kommer til mobile betalingsløsninger. Å være markedsleder gjør sannsynligheten meget stor for at forbrukere velger Vipps foran andre plattformer.

Informasjonskost handler om å finne mer informasjon om et produkt. For eksempel om selskapet er til å stole på, og hvilke tjenester de tilbyr. Vipps er en tjeneste som ble etablert av DnB – en av de største bankene i Norge. At et så kjent selskap stiller seg bak nyetablerte Vipps gjør at mange automatisk stoler på at Vipps er trygt å bruke. Ønsker man å finne mer informasjon om hvilke typer tjenester man kan benytte seg av i appen, er det lett å finne informasjon om dette på Vipps sine hjemmesider.

Forhandlingskost handler om hva et produkt koster. Vipps er gratis å bruke, så lenge man ikke overfører større beløp enn 5000 kr. Overfører man større beløp enn dette, vil man bli belastet for et gebyr som avhenger av det beløpet man overfører. Jo større beløp, jo større gebyr.

Evalueringskost handler om at forbrukeren tar en vurdering på om man er fornøyd med produktet/tjenesten eller ikke. Det finnes ikke noe ratingsystem for Vipps, men de har en side for ris og ros på hjemmesiden.

Tvangskost handler om forbrukeren vil kunne få igjen pengene dersom man ikke er fornøyd med et produkt eller en tjeneste. Dette vil kanskje være vanskelig å evaluere når det gjelder Vipps, men det man kan si når det gjelder tvangskost er at Vipps har kundeservice både i form av telefon og e-post.

For å konkludere kan man si at Vipps fungerer bra som en plattformtjeneste, og det kan tenkes at de er markedsleder fordi hele konseptet til Vipps handler om å senke transaksjonskostnader. Det vil derfor bli spennende å følge med på utviklingen når det gjelder mobile betalingstjenester, og om noen på et tidspunkt vil kunne ta plassen som markedsleder fra Vipps.

/Frida Engan

Kilder: vipps.no, snl.no/vipps

Når roboter erstatter menneskelig arbeidskraft

Kunstig intelligens er teknologi som fremstår som “intelligent” fordi den mer eller mindre styrer seg selv. Dette kan for eksempel være roboter som utfører arbeidsoppgaver på egenhånd uten menneskelig hjelp, men eksempler som er mer kjent for folk flest er kanskje gjenkjenning av fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning. Dette er teknologi som er blitt mer og mer tatt i bruk de siste årene.

Det utvikles hele tiden kunstig intelligens i alle mulige former, men hovedformålet er som regel at teknologien skal kunne erstatte enkle arbeidsoppgaver. Eksempelvis er det allerede blitt tatt i bruk roboter som utfører enkle operasjoner på flere sykehus, dog med hjelp av kirurger som styrer de. Disse videreutvikles hele tiden og det er derfor grunn til å tro at de etterhvert vil kunne utføre operasjoner uten hjelp fra kirurg.

Er kunstig intelligens utelukkende positivt?

Det er ikke vanskelig å ramse opp de positive sidene ved kunstig intelligens, for eksempel ved at det både sparer arbeidsplasser for ressurser og tid. Men vil det si at det kun er positivt? Hvordan vil mennesker i fremtiden reagere på å møte roboter i stedet for mennesker på for eksempel sykehjem, resepsjoner eller på bussen? Kan det tenkes at effektiviteten av kunstig intelligens kan gå på bekostning av verdien av å ha mennesker i ulike stillinger?

Roboter som medarbeidere

Se for deg at en av foreldrene eller besteforeldrene dine havner på sykehjem. Hvordan ville du reagert om du visste at det var flere av de som arbeidet der som faktisk ikke var mennesker men roboter? Det er et kjent problem at det både er sykepleiermangel og mangel på arbeidskraft på sykehjem, men vil det være positivt å sette roboter inn i stillinger der kontra å bruke mer penger på menneskelig arbeidskraft?

Etiske retningslinjer

Personlig mener jeg at kunstig intelligens vil kunne være positivt ved at det kan spare både bedrifter og enkeltpersoner for tid og penger. For eksempel ser vi noe av dette i mange dagligvarekjeder i dag hvor de har selvbetjente kasser. Dette sparer både selve butikken for tid og ressurser i form av at de ikke trenger like mange mennesker på jobb, men det er fortsatt valgfritt om man ønsker å gå i selvbetjent eller vanlig kasse. Jeg mener dette er en god løsning fordi det ikke nødvendigvis erstatter mennesker, men fungerer som en hjelpende hånd. Uansett vil jeg tro at man burde ha strenge etiske retningslinjer når det kommer til kunstig intelligens for at dette skal fungere i lengden og ikke ødelegge for enkeltpersoners mulighet til jobb men også for selve næringslivet.

/Frida Engan